Rubenstur 2023

Etter regnet kom sola

For 12.året på rad gikk Rubenstur av stabelen i slutten av juli. Årets tur var lagt opp som en rundtur fra Dyranut Turisthytte på Hardangervidda med to basecamper underveis. Etter en våt start på turen kom sola til slutt.

For deg som aldri har hørt om Rubenstur, la meg forklare kort. Rubenstur er en ukestur på Hardangervidda for mennesker med funksjonsnedsettelser. Turen startet som en drøm for initiativtaker Ruben Smith, og har hvert år siden 2012 blitt gjennomført med stor suksess.

Helt siden jeg startet i DNT Telemark for et par år siden har jeg hørt mye om Rubenstur, blitt kjent med Ruben og flere ganger fått spørsmål om å bli med. I tillegg til 10 deltagere er det nemlig også én hjelper per deltager (en såkalt «buddy»), i tillegg til turleder. Og i år fikk jeg det endelig til.

Jeg sier «endelig», for dette er en tur jeg er utrolig glad jeg fikk være en del av. Til tross for at regnet bøtta ned i det vi la ut fra Dyranut mandag morgen, var det en positiv gjeng som la ut på tur med første basecamp i sikte. Regnet stoppet i det vi forlot hytta, og lykken skulle ha det til at vi fikk gått hele etappen i opphold. Akkurat i det siste telt var satt opp, en god del kilometer og timer senere, startet regnet igjen – som om det hele var planlagt!

Det ble en kald, våt og tung start på årets tur. Med stadige regnbyger og kalde netter var det tøft for både deltagere og hjelpere de første dagene. Planer måtte endres, nye ruter sjekkes ut og til slutt ble det bestemt at vi måtte legge om den planlagte ruta. Camp 2 ble flyttet, og vi var så heldige at Leif som driver Dyranut Turisthytte lånte oss stølen sin, med utsikt over Nybu. Etter å ha pakket ned første camp, ble lunsjen inntatt i øsende regnvær utenfor turisthytta før vi la ut på turen mot stølen. Det ble en krevende etappe i bratt terreng, men dette er ikke en gjeng som gir seg! Noen timer senere kunne vi endelig legge fra oss sekkene, slå opp teltene og ta kveldens middag innendørs.

Sola kom til slutt, og de siste dagene fikk vi nyte solskinn, bading og topptur med utsikt over Hardangerjøkulen. Er det en ting som er sikkert er det at dette er en gjeng med rå viljestyrke, som ser muligheter mer enn begrensninger. For selv om det trengs en hjelpende hånd iblant, er det først og fremst deltagerne selv som står for den enorme innsatsen på denne turen.

Da vi etter fem netter i telt kom tilbake til Dyranut på lørdag (til en god dusj og påfølgende 3-retters middag!) var det tid for å evaluere årets tur. Til tross for en blytung start for mange, uforutsette hendelser underveis og endring i planene, var alle enige om at turen hadde vært en suksess. For det er selve mestringen, det sosiale samholdet og naturopplevelsene som står igjen.

For meg ble turen nok et eksempel på viktigheten av frivilligheten og tilbudet vi har. Hadde det ikke vært for de frivillige hjelperne som både dag og natt stilte opp, bar ekstra sekker, lagde mat og ga en støttende hånd og gode ord underveis kunne ikke turen blitt gjennomført. Og at dette er et tilbud som er utrolig viktig for målgruppa, det fikk jeg bevist gang på gang; da jeg snakket med hun som aldri før har våget å være med på en DNT-tur i frykt for å ikke kunne gjennomføre etappene, da han som ofte føler seg litt utenfor fortalte hvor mye turen betyr for hans sosiale liv og da Ruben etter en tung tur opp den bratteste lia stod jublende på et fjell med utsikt over Hardangerjøkulen og ropte «JAAAAA!» i ren lykkerus.

Tekst og foto: Guro Skaara

Fjellvåkenstiftelsen har støttet Rubenstur med kr. 10.000,-